Det er en forholdvis ny arvelov i Norge, som trådte i kraft 1. januar 2021. Har du et eldre testament, må dette kanskje endres. Ta kontakt for bistand, våre erfarne advokater hjelper deg.
Link til lov om arv: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-14-21
I arveretten benytter vi begrepet «arvelater» om vedkommende som etterlater seg arv/avdøde. Arveloven regulert en del beløp etter «grunnbeløpet». Dette refererer til Folketrygdens grunnbeløp, et beløp som er hjemlet i Folketrygdlovens § 1-4, og som blir fastsatt av Stortinget hvert år.
Arv etter loven omfatter den personkrets som i Arveloven er gitt arverett. Dette er arvelaters familie, regulert etter arvegangsklasser. Arven skal etter loven deles likt mellom livsarvingene (barna), og livsarvingenes arv skal i utgangspunktet utgjøre to tredjedeler av arven, men ikke mer enn 15 ganger grunnbeløpet. Arvelaters ektefelle har rett til en fjerdedel av arven, hvis arvelateren har livsarvinger. Ektefellen har i alle tilfeller krav på en «minstearv» tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet. Ektefellen skal ha halvpart av arven når arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger (barn), men har foreldre og/eller søsken eller deres etterkommere. Ektefellen arver alt når arvelateren etterlater seg verken livsarvinger eller foreldre, søsken eller etterkommere av disse.
Dersom arvelater ikke var gift, men samboer, arver samboer 4 ganger grunnbeløpet dersom vedkommende har, har hatt, eller venter barn med arvelateren.
Arvelateren kan ved testament fordele arven på en annen måte enn det som følger av Arveloven. Det er regler for hva man kan bestemme i et testament, og det er regler for hvordan et testamente skal uformes. Livsarvingenes pliktdelsarv kan arvelateren ikke råde over. Ektefellens rett til arv kan begrenses i testament, men bare hvis ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død, med mindre det var «urimelig eller umulig» å gi denne informasjonen. Et beløp tilsvarende 6 ganger grunnbeløpet kan uansett ikke fratas ektefellen ved testament. Hvis arvelateren etterlater seg livsarvinger, er denne beløpsgrensen satt til 4 ganger grunnbeløpet.
Det er fornuftig å skrive et testament for å ha kontroll over hva som vil skje med det du etterlater deg. Ta kontakt for bistand, og våre erfarne advokater vil hjelpe deg videre.
Felles testament er når to eller flere personer har opprettet et testamente i samme dokument, gjensidig testamente er når to eller flere personer har opprettet testamente til fordel for hverandre.
Med en fremtidsfullmakt kan du bestemme hvem som skal ta vare på deg hvis du ikke lenger klarer det selv, dette ved at du blir alvorlig syk, skadet eller av andre grunner er ute av stand til å ta vare på deg selv. Vergemålslovens kapittel 10 bestemmer derfor at du før behovet melder seg, kan utnevne en selvvalgt hjelper, med et mandat til å skulle ivareta deg dersom behovet oppstår. Fullmakten må gis en person som er over 18 år, og den må regulere hva fullmakten omfatter ved at det gis et mandat. Fullmakten kan omfatte økonomiske og/eller personlige forhold. Det er formkrav til en fremtidsfullmakts innhold.
Link til Lov om vergemål: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-03-26-9
Hva vil skje om du en dag ikke kan ta vare på deg selv? Har du spørsmål om fremtidsfullmakt, ta kontakt for en uforpliktende samtale.
