Arvelaters barn (livsarvinger), har krav på det vi kaller «pliktdelsarv». Pliktdelsarven er likevel 15 ganger Grunnbeløpet, til hvert av barna. Per i dag er Grunnbeløpet kr. 106 339,- og pliktdelsarven for hvert barn utgjør dermed kr. 1 595 085,- Dette er en økning sammenliknet med den tidligere loven. Barnas rett til pliktdelsarv, kan ikke endres ved testament.
Arvelaterens ektefelle skal ha en fjerdedel av arven, dersom det er livsarvinger etter avdøde, og uansett 4 ganger Grunnbeløpet. I et bo med lave verdier, herunder mindre enn 4 ganger Grunnbeløpet, vil det dermed bare være ektefellen som arver. Hvis arvelater ikke har barn, har ektefellen krav på halvparten av arven. En ektefelles rett til arv, kan begrenses i testament, dersom ektefellen er informert om dette. Testamentet kan ikke begrense ektefellens rett til arv utover 4 ganger Grunnbeløpet der det er livsarvinger og 6 ganger Grunnbeløpet der det ikke er livsarvinger.
Avdødes samboer har krav på arv, dersom samboerne har, har hatt eller venter barn med avdøde. Samboers rett til arv tilsvarer 4 ganger Grunnbeløpet uansett om arvelater har livsarvinger. Om samboerne ikke har felles barn, men har bodd sammen de siste fem årene før dødsfallet, kan arvelateren bestemme i testament at den gjenlevende samboeren skal ha en arv på 4 ganger grunnbeløpet også dersom arvelateren har livsarvinger. Samboers rett til arv kan begrenses i testament på samme måte som for ektefeller, herunder er det krav om at samboeren har fått kunnskap om begrensningen.
Ønsker man en annen fordeling av arv enn det Arveloven regulerer og legger opp til, må det gjøres ved testamente. Men det er begrensninger i hva man kan testamentere over, dersom man har barn og/eller ektefelle/samboer. Arvelater kan ikke frata livsarvingene deres pliktdelsarv, og arvelaters ektefelle/samboer har krav på sin arv. (Se ovenfor om størrelsen på livsarvinger og ektefellers rett til arv).
