Den nye arveloven som tro i kraft i januar 2021, skiller fortsatt på arv for ektefeller og arv for samboere. Ektefeller står sterkere arverettslig enn det samboere gjør.
Samboere som har felles barn, har arverett til hverandre. Det heter i arvelovens § 12, at «Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet». Grunnbeløpet er et dynamisk beløp, som per i dag utgjør kr. 103.399,- Det betyr at en samboer per i dag, dersom det ikke foreligger et testament, vil arve kr. 413.356,- En samboer har under vilkårene som er nevnt ovenfor, rett til denne arven og avdøde har særkullsbarn.
Samboerens rett til arv etter § 12 kan bare begrenses, dersom han eller hun har fått kunnskap om begrensningen.
Arvelovens § 13 bestemmer at samboere som ikke har felles barn, men som har bodd sammen i minst 5 år (sammenhengende), kan testamentere inntil fire ganger grunnbeløpet til hverandre på bekostning av eventuelle særkullsbarn. Samboere kan skrive testament før det er gått 5 år, men testamentet vil ikke få den virkning at det går foran livsarvingenes pliktdelsarv, dersom testator faller bort før de nevnte 5 år loven stiller som vilkår.
Dersom samboere verken har felles barn eller særkullsbarn, kan de ved gjensidig testament tilgodese hverandre full ut gjennom testament.
Ektefeller kan sitte i uskiftet bo. Den samme retten gis samboere med felles barn hva angår felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som ble brukt felles av samboerne. Ønsker samboerne at det skal kunne være uskifte også hva angår andre eiendeler, må dette bestemmes i testament. Dersom avdøde har særkullsbarn, må barnet ha gitt et forhåndssamtykke for at lengstlevende skal kunne sitte i uskiftet bo.
Som det fremkommer, er det fornuftig for samboere å skrive testament, både om de har felles barn eller ikke.
