Ektefeller
Ektefeller har anledning til å sitte i uskiftet bo, dersom de ønsker det. Reglen gjelder også dersom avdøde og gjenlevende hadde felles barn. Men dersom avdøde hadde særkullsbarn, må disse ha samtykket til uskifte før forelderens dødsfall. Er barnet mindreårig, må et samtykke eventuelt godkjennes av Statsforvalteren, noe som erfaringsmessig er vanskelig å få til.
Det er ektefellens felleseie som gjenstand for uskifte. Om man i tillegg ønsker at særeie skal inngå i reglen om uskifte, må dette avtales i en ektepakt.
Den som sitter i uskiftet bo, kan ikke disponere over uskifteformuen ved testament og skal ikke redusere verdien av uskifteboet på en kritikkverdig måte. Om det skal disponeres over uskifteformuen ved for eksempel gaver til barna, skal alle få like mye med mindre det samtykkes i noe annet.
Det er viktig å vite, at retten til skjevdeling (unntak fra regelen om likedeling av felleseie, som innebærer at en ektefelle med hjemmel i ekteskapsloven § 59 første ledd gis rett til å utta felleseieverdier han eller hun hadde fra før da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen), går tapt ved uskifte. Ved et skifte av uskifte bo, går altså alt av verdier inn i boet.
Samboere
Den nye arveloven bestemmer at gjenlevende ektefelle fortsatt skal ha en videre adgang til å sitte i uskiftet bo enn en samboer. For at en samboer skal ha rett til å kunne sitte i uskifte, må samboeren ha barn eller vente barn med avdøde. Uskifte kan reguleres for felles bolig og innbo, samt for bil og fritidseiendom, eventuelt andre gjenstander dersom dette er avtalt i testament. Dersom avdøde hadde særkullsbarn, gjelder regelen for ektefeller tilsvarende for samboere.
