Nedenfor behandles arveoppgjør.
Privat skifte
Privat skifte vil rett og slett si at arv og spørsmål rundt fordeling av denne løses internt, man blander ikke inn offentlige myndigheter. Arvingene tar altså hånd om skiftet selv. Dersom det er flere arvinger, kan de velge at en av dem skal «styre» oppgjøret ved at vedkommende gis en fullmakt fra de øvrige arvinger. Arvingene kan også sette dette arbeid ut til en ekstern medhjelper.
Før man tar stilling til om skiftet skal foretas offentlig eller privat, er det viktig at man har oversikt over avdødes gjeldssituasjon. Dette fordi arvingene overtar ansvaret for avdødes gjeld når man skifter privat (skiftelovens § 78). Er man usikker på dette, er det fornuftig å ha et offentlig skifte.
Når en person dør, må dødsfallet meldes fra til skifteretten. Skifteretten usteder en skifteattest til de som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld. Denne attesten trenger man for å få tilgang til avdødes forsikringer, kontoer mv.
Det skal sendes inn selvangivelse for avdøde for det året vedkommende døde, og for påfølgende år dersom skiftet ikke avsluttes før året etter at dødsfallet fant sted.
Her har domstolen listet opp hva som må gjøres ved et privat skifte:
- Avklare hvem som er arvinger i boet. Dersom arvingene er slektsarvingene etter loven, må det undersøkes om alle er med på skifteattesten. Foreligger det testament, må det oppnås enighet om forståelsen av testamentet.
- Skaffe oversikt over avdødes eiendeler og gjeld, som for eksempel be om ligningsopplysninger fra Skatteetaten hvis dette ikke er gjort tidligere, sjekke saldo på bankinnskudd og lån.
- Påse at eiendelene sikres, oppbevares og holdes i stand slik at skader unngås.
- Undersøke om eiendeler må forsikres.
- Avslutte avdødes løpende forpliktelser som abonnement og medlemsskap.
- Omadressere avdødes post.
- Kontakte avdødes bankforbindelse og avslutte avdødes bankkonto.
- Betale avdødes gjeld.
- Betale avdødes regninger. Vær særlig oppmerksom på betaling for opphold på sykehjem.
- Betale regninger påløpt etter dødsfallet.
- Avklare om arvinger ønsker å overta eiendeler eller om de skal selges.
- Selge eiendeler i tråd med arvingenes beslutninger eller som følge av testamentsbestemmelser.
- Kontakte skatteetaten og be om forhåndslikning av dødsboet.
- Sette opp et forslag til fordeling av boets eiendeler.
- Skal bolig, hytte eller leilighet overtas av en av arvingene, bør dette registreres i Grunnboken eller borettsregisteret, se nettsidene til Statens kartverk.
- Skal bil overtas av en av arvingene, bør dette registreres i Motorvognregisteret.
Det fremkommer av skiftelovens § 84 at skifte som er overtatt til privat behandling når som helst kan gå over til offentlig behandling dersom en av arvingene eller en av de som kan kreve skifte, krever det.
Offentlig skifte
Dersom man velger å skifte offentlig, tar retten over skifteoppgjøret. Det kan være særlig aktuelt å be om offentlig skifte dersom arvingene ikke vil overta ansvaret for avdødes gjeld eller dersom arvingene er uenige seg imellom. Det kan også være slik at en kreditor krever offentlig skifte, eller at det er bestemt i avdødes testament.
Domstolen opplyser at den vanligste grunnen til at det åpnes offentlig skifte, er at arvingene er uenige.
Retten oppnevner en bobestyrer. Dette er som regel en privatpraktiserende advokat som tar oppdrag for retten.
Bobestyrer vil normalt innkalle arvingene til et bomøte, der arvingene får anledning til å formidle sitt syn på arveoppgjøret.
Bobestyrer forvalter boet på vegne av retten, og har fullmakt til å ordne alt i forbindelse med bobehandlingen og booppgjøret. Dersom arvingene ikke er enige i de vurderinger som er gjort av bobestyrer, gir bobestyrer beskjed om dette til retten. Retten vil så gi en av partene frist for å reise ordinær sak for behandling av spørsmålet man er uenig om.
Bobestyrers salær dekkes av boets midler og fastsettes på bakgrunn av det arbeidet som har blitt gjort.
Arvingene kan ta boet «tilbake» til privat skifte underveis, dersom de er enige om det.
Tags: Skifte Skilsmisse 
