Barnelovens § 61 nr. 1 gir retten anledning til å oppnevne sakkyndig psykolog til bruk under de saksforberedende møtene der man forsøker å bidra til at mor og far kommer frem til en enighet om barnefordelingen.
Det heter i bestemmelsen:
«Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.»
Det vanligste er at advokatene i sine skriv til retten ber om at det oppnevnes sakkyndig psykolog. Retten tar stilling til dette, informerer advokatene om sin beslutning, innkaller en sakkyndig psykolog og informerer advokatene om valg av sakkyndig.
Den sakkyndige vil enkelte ganger gjennomføre samtaler med partene og barnet før det første rettsmøtet, andre ganger ikke. Erfaringsmessig er det er mest vanlig at den sakkyndige ikke hører partene før under det første rettsmøtet.
Med mindre man kommer til enighet under det første saksforberedende møtet, vil den sakkyndige etter det første rettsmøtet normalt få i oppgave å fortsette sitt arbeid i perioden mellom første og andre rettsmøte, samt eventuelt videre i prosessen frem mot endelig forlik. Dersom man ser at saken ikke vil bli forliket, skal det tas stilling til om man trenger sakkyndig i medhold av barnelovens § 61 nr. 3 (se nedenfor) til bruk for hovedforhandling, og om dette skal være den samme sakkyndige som under de saksforberedende møtene eller om det bør oppnevnes en ny.
Dersom foreldrene i samråd med sine advokater ønsker det – og barnet er gammelt nok – vil den sakkyndige også ha samtaler med barnet. Disse foregår som regel i barnets hjem, og dersom barnet skal høres, er det min mening at barnet som hovedregel bør høres både når det er hjemme hos mor og når det er hjemme hos far. Et barn som er yngre enn at det skal spørres hva det ønsker («høres»), vil som regel også treffe den sakkyndige men uten at det blir spurt konkret om hva det ønsker om bosted og/eller samvær.
Det kan også være tilfeller der den sakkyndige får i mandat og innhente opplysninger fra komparenter. Det vil si at vedkommende psykolog gjennomfører samtaler med objektive personer for å få mer opplysninger i saken. Dette kan være for eksempel skole, barnehage, helsesøster, barnevern, PPT, BUP el.
De opplysninger den sakkyndige har fått formidles under det neste saksforberedende møtet. Fra dette tidspunktet er det min erfaring at man eventuelt kan begynne få kvalifisert hjelp fra en sakkyndig.
Er det en sak der problemene ikke lar seg løse (for eksempel i en flyttesak) eller der konfliktnivået er svært høyt, vil man se at saken bør gå til hovedforhandling og ikke kan løses gjennom forhandlinger. I disse tilfellene vil prosessen med rettsmøter der man forsøker å komme frem til en enighet avsluttes, og det vil bli berammet hovedforhandling.
Dersom man ikke kommer frem til en minnelig løsning, kan retten i medhold av barnelovens § 61 nr. 3 oppnevne sakkyndig psykolog til bruk for hovedforhandlingen.
Det heter i bestemmelsen:
«Retten bør der det trengst oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av dei spørsmåla saka reiser.» Når retten oppnevner sakkyndig psykolog etter denne bestemmelsen, skal det gis et mandat som utarbeides av advokatene. Mandatet skal gi rammer for det arbeid som skal utføres og hvilke opplysninger som skal innhentes.
Det er viktig at advokatene er grundige når de utarbeider forslag til mandat. Glemmer man noe her kan det få konsekvenser for den sakkyndiges sluttrapport.
Den sakkyndige forholder seg til mandatet og utarbeider en rapport som skal være advokatene i hende i god tid før hovedforhandlingen. Det er mitt råd at man bør ha rapporten senest 3 uker i forkant av selve saken.
Den sakkyndige skal være tilstede under hovedforhandlingen og følge med, herunder høre parter og vitner. Etter at både parter og vitner har avgitt sine forklaringer, skal den sakkyndige avgi sin forklaring for retten. Den sakkyndige er altså det siste vitnet. Under sin forklaring for retten skal den sakkyndige begrunne sin rapport, samt formidle sitt syn på saken etter også å ha vært tilstede og hørt parter og vitner.
Den sakkyndiges synspunkter tillegges svært stor vekt av retten, og det tilhører unntakene at retten dømmer til en løsning som den sakkyndige ikke er enig i.
