Det er ikke bare barneloven som regulerer respekten for et barns ønske. Også grunnloven fikk i 2014 en bestemmelse om respekten for barns mening.
Det fremkommer av barnelovens § 31:
«Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.
Barneloven § 31 bestemmer også at barnet skal få være med på andre avgjørelser:
«Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.»
Bestemmelsen gjelder barnets medbestemmelsesrett, og knytter seg til foreldrenes rett til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold, jf. § 30. Barnets medbestemmelsesrett er formet som en plikt for foreldre
Det er ikke bare barneloven som regulerer respekten for et barns ønske. Også grunnloven fikk i 2014 en bestemmelse om respekten for barns mening.
«Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.»
Grunnlovens § 104 regulerer barns rettigheter, og bestemmer at barn generelt har de samme sentrale menneskerettigheter som voksne. De generelle rettighetsbeskyttelsene får imidlertid ikke frem det poeng at barn er spesielt sårbare og har særlige behov.
Grunnlovens § 104 beskytter barns rettigheter på samme måten som i andre lover, herunder barneloven, barnevernloven mv. Norge har er også forpliktet til å følge barnekonvensjonen, som igjen overvåkes av FN.
Barn har altså etter norsk rett et stor krav på beskyttelse og respekt, både i alminnelig lovgivning, i grunnloven og i barnekonvensjonen.
