Forslag til ny barnelov


Det er forslag om ny barnelov. Denne er sendt ut på høring, og det heter om lovforslaget at man ønsker seg en «moderne og tidsriktig barnelov», der barns rettigheter skal være mer sentrale og stå i sentrum av loven. Lovforslaget har et nytt innledende kapittel, der barns grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjonen, løftes frem.
Publisert: 01.03.2023

Barnekonvensjonen er ratifisert at Norge og ble en del av norsk rett den 8. januar 1991. Du finner FNs barnekonvensjon her: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

 

Det har vært flere endringer i barneloven siden 1981. Den siste trådte i kraft 1. januar 2018. Rettskildebildet har endret seg siden barneloven ble vedtatt, og menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner har blitt mer sentrale i tolkning og utvikling av norsk rett.

 

Barnelovutvalget skal foreta en vurdering av barneloven og komme med forslag til en moderne og tidsriktig barnelov. I den nye loven skal foreldre være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere. Hensynet til barnets beste skal være avgjørende. Loven skal utformes i et klart og godt språk, og være informativ og brukervennlig for alle grupper i samfunnet.

 

Det er mange høringsinstanser som  har gjennomgått lovforslaget og de enkeltes innspill kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-ny-barnevernslov/id2639982/?expand=horingssvar

 

Hva barnet mener og hva som er best for det enkelte barn, løftes frem som sentralt flere steder i forslaget til ny barnelov. Innledningsvis har NOU 2020 en fin tekst, der det blant annet heter: 

 

- «Barneloven handler for eksempel om hvordan man finner ut hvem som er foreldrene til et barn. Den handler også om hva foreldrene kan bestemme om barna sine. Loven sier også at foreldrene må høre på barna før de bestemmer over ting som gjelder barna. Barneloven har også mange regler som sier noe om hva som skjer når foreldrene ikke bor sammen. Noen barn har foreldre som aldri har bodd sammen, mens andre barn opplever at foreldrene deres ikke vil være sammen mer, og flytter fra hverandre. Da må foreldrene bli enige om hvor mye barnet skal bo sammen med hver av dem. Noen ganger blir de ikke enige, og da kan det hende at de må dra til en domstol. I en domstol jobber det mange som er dommere, og som kan bestemme hvordan det skal være etter at foreldrene har flyttet fra hverandre.»

 

Selve lovforslaget finner du her, i kapittel 20: https://www.regjeringen.no/contentassets/677d13eae68c463fa5c2cbb2f9b54e82/no/pdfs/nou202020200014000dddpdfs.pdf

 

Jeg har tatt inn noen av forslagene nedenfor (men det er viktig å huske på at loven ikke har trådt i kraft og at dette er et lovforsalg):

 

- Barn som er i stand til å gjere seg opp eigne meiningar, har rett til medverknad i alt som vedkjem dei etter denne lova. Barn skal få tilstrekkeleg og tilpassa informasjon og skal få ytre meiningane sine fritt. Det skal leggjast vekt på meiningane deira i samsvar med alder og modning.

 

- Barn har rett til respekt for familielivet sitt.

Barn skal sikrast kontakt med begge foreldra så langt det er til det beste for barnet.

 

- Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd dersom det er fare for at barnet ikkje kjem attende. Forbodet kan gjelde ei einskild reise eller allment. Forbodet kan setjast i sak for seg, i foreldretvist for retten og i sak om flytting. Retten kan setje førebels forbod mot utreise fram til saka er endeleg avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje kjem attende, kan politiet setje førebels forbod mot utreise fram til retten tek avgjerd i saka. Det kan ikkje klagast på slike avgjerder om førebels utreiseforbod.

Set retten eller politiet forbod mot utreise, skal passet til barnet trekkjast attende eller barnet førast ut av passet til den som vil reise frå landet.

 

- Foreldra skal sørgje for at barnet får ytre meiningane sine fritt gjennom heile saksgangen, og skal leggje vekt på meiningene til barnet etter alder og modning.

Barnet har rett til ein eigen samtale med meklar utan samtykke frå dei med foreldreansvar. Meklaren skal tilby barnet ein slik samtale. Meklaren skal opplyse barnet om at referatet frå samtalen blir oversendt til retten dersom ein av foreldra reiser sak. Meklar kan i særlege høve la vere å oversende heile eller delar av referatet av omsyn til barnet.

Dersom eit barn ønskjer endringar i ein avtale eller ei avgjerd, kan barnet be om at familieverntenesta kallar inn foreldra til foreldresamtale. Familieverntenesta kan påleggje foreldra å møte til ny samtale når omsynet til barnet krev det.

 

- Retten har plikt til å sørgje for at barn over seks år og yngre barn som er i stand til å gjere seg opp eigne meiningar, skal få tilstrekkeleg og tilpassa informasjon og høve til å seie fritt kva dei meiner. Det skal leggjast vekt på meiningane deira i samsvar med alder og modning, eller: 

 

Retten har plikt til å sørgje for at barn som er i stand til å gjere seg opp eigne meiningar, skal få tilstrekkeleg og tilpassa informasjon og høve til å seie fritt kva dei meiner. Det skal leggjast vekt på meiningane deira i samsvar med alder og modning.

 

- Foreldra kan påleggjast å yte særbidrag til særlege utlegg så lenge forsørgingsplikta varer, så sant utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det faste barnebidraget skal dekkje. Krav om særbidrag må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på.

 

Har du spørsmål til loven eller annet, ta gjerne kontakt for en samtale. 

 


Tags: Barnefordeling Foreldretvist
Ta kontakt med oss
Tilbake
Ved å bruke denne nettsiden forutsetter vi at du samtykker til vår personvernerklæring og bruk av cookies. Nettsiden er utviklet og levert av Norgesdesign. Powered by Docly.net