Bakgrunnen for dette er gitt; får man en dom eller har et rettsforlik (en avtale inngått som avslutning av en rettslig prosess) på at en fireåring skal bo fast hos far og ha samværet med mor, kan man ikke ha en regel som bestemmer at denne ordningen uansett hva som skjer, skal gjelde til barnet er voksent og har flyttet hjemmefra.
Det er dermed bestemt i barneloven at en sak mellom de samme foreldre og om det samme barnet, kan tas opp på nytt, dersom det foreligger særlige grunner, jf. barnelovens § 64 der det heter:
«Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar for det».
Retten vil som regel gjennomføre et saksforberedende møte med partene, herunder ta stiling til om det foreligger «særlige grunner», og før den tar stilling til om saken skal få starte på nytt eller ikke.
Det kan også være private avtale man ønsker å få forandret. Dersom man har en privat avtale om en ordning som man ikke lenger mener er til barnets beste, bør man først forsøke å kontakte den andre forelderen, eventuelt ta en runde på familievernkontoret. Kommer man ingen vei, kan saken tas inn for domstolen, men vil da ikke kategoriseres om en fornyet prøving.
Alle slags saker som omhandler barn kan ha behov for å bli prøvet på nytt. Man kan tenke seg flere årsaker til dette, og det trenger ikke være mer alvorlig enn at et barn har blitt eldre og kanskje ønsker en annen ordning, men at foreldrene ikke er enige om hvilken ordning som skal gjelde fremover.
Vi som jobber med barnerett hver dag, ser at noen typer saker går igjen.
For det første kan det være rettsforlik om delt fast bosted som av forskjellige grunner ikke fungere.
Videre ser vi mye av «flyttesaken», altså der en ordning må endres fordi en av foreldrene ønsker å flytte til en annen del av landet med barnet.
Når en prosess starter opp på nytt mellom de samme parter, vil den i utgangspunktet følge det samme systemet som første gang, herunder med saksforberedende møter etter konflikt- og forsoningsmodellen der retten ser om det er mulig å komme frem til en løsning uten hovedforhandling. I motsatt fall går saken til hovedforhandling. Det oppnevnes normalt også sakkyndig psykolog som følger prosessen og bidrar med både samtaler, observasjoner og rådgivning.
