Dessverre ser vi også at julehøytiden byr på store utfordringer der foreldrene er i konflikt med hverandre. Selv om man ofte velger å håpe at barna ikke merker noe særlig til foreldrekonflikten, viser forskning at barn dessverre kan få med seg mye av foreldrenes konflikt fra de er helt små, også dersom foreldrene ikke spesifikt involverer barnet i voksenkonflikten. Det er dermed all grunn for foreldre til å være varsomme i forhold til hvordan man omtaler den andre, hva man viser med kroppsspråk o.l.
Opp mot julen øker stressnivået hos mange, og uenighet om «deling av julen» er en forholdvis hyppig og tilbakevendende problemstilling. Far ber for eksempel om å få ha barnet litt lenger fordi det skal være et juleselskap 2. juledag, eller mor ønsker å få barnet til seg litt tidligere fordi en tur til hytta er planlagt. Barnet som har fått nye ski av mor til jul, vil ha disse med seg til far over nyttår, men får ikke lov av mor som mener far kommer til å glemme å gi skiene tilbake til henne etter endt ferie. Far har fått ny kjæreste som skal feire jul sammen med far og barna, mor synes ikke det passer seg og vil ikke la barnet reise til far.
Problemstillingene er mange, og for oss som jobber med foreldretvistene kan det synes som om problemer som forholdvis enkelt kan la seg løse i andre perioder, blir ekstra såre og vanskelige under julehøytiden.
Det går selvsagt ikke an å løse disse utfordringene i en kort artikkel, men jeg våger meg likevel på noen helt enkle råd.
I de aller fleste saker skal juleferien deles likt mellom mor og fa. Får man til å følge en slik plan, vil begge foreldre få feire jul med barnet like mange ganger og ordningen vil jevne ut forskjeller som kanskje har vært ugreie i fortiden.
Er det høy konflikt mellom mor og far kan det være et greit utgangspunkt at avtalte ordninger om byttedager og overleveringer følges så godt det lar seg gjøre. Julen er en høytid det kan være fornuftig å unngå å foreslå endringer selv om en avtalt ordning medfører at barnet går glipp av noe.
I saker med høy konflikt legges ofte byttedager for barnet til skole / barnehage slik at foreldrene ikke trenger å møte hverandre. Dette fordi man tenker at barnet fanger opp uenighet og konflikt mellom foreldre selv om den ikke er uttalt, dersom mor og far må møtes for å overlevere barn. I juleferien foregår som regel et bytte i romjulen, og de fleste foreldre får da et treffpunkt. For å skåne barnet kan det være fornuftig å la en annen (fra familien, venn e.l.) følge barnet eller ta imot barnet, eller at man møtes på et nøytralt sted og ikke hjemme hos en av foreldrene. Dersom foreldrene skal møte hverandre, bør begge gjøre alt de kan for å være vennlige, høflige og ikke ta opp vanskelige temaer.
Om barn skal få ha med seg ting som det får hos den ene forelderen over til den andre forelderen finnes det ikke noe klart svar på. Det vil selvsagt kunne avhenge av om det virkelig er slik at «ingenting» kommer tilbake, eller at «alt» blir ødelagt, eller om det stort sett egentlig går greit og at utfordringen egentlig er konflikten og ikke tingen. Barnet er som regel den største taperen i brudd mellom mor og far, og barn som har foreldre som lever sammen trenger ikke tenke på at gaver må være enten hos den ene eller hos den andre. Dermed kan det, dersom rammene tilsier det, være fint å la barnet få forvalte over hva det ønsker å ha med seg til den andre, for på den måten ikke la barnet være den som må bære denne konsekvensen av bruddet.
Photo by Denise Johnson on Unsplash
