Nedenfor skal jeg forsøksvis besvare noen av de spørsmålene vi oftest får.
Foreldre har forsørgelsesplikt for barna sine, både dersom foreldrene bor sammen og dersom de bor fra hverandre. Barnebidrag skal betales av den som ikke bor sammen med barnet sitt. Størrelsen på bidraget avhenger av foreldrenes inntekt, barnets alder og antall døgn barnet har samvær med den bidragspliktige.
Det fremkommer av barnelovens § 67 at det er barnet som skal ha bidraget. Det betyr ikke at barnet skal få bidraget inn på en sparekonto eller liknende, for det fremkommer videre at bidraget skal utbetales til den barnet bor sammen med. Om beregningen og hva barnebidraget skal dekke, se nedenfor under punkt 4.
Plikten til å betale bidrag løper normalt til den måneden barnet fyller 18 år, jf, barnelovens § 68.
Plikten til å betale bidrag kan forlenges utover den måneden barnet fylte 18 år, dersom barnet fortsetter med normal og vanlig skolegang, jf barnelovens § 68. Det skal fastsettes en tidsgrense.
Dersom foreldrene ikke blir enige om barnebidraget, kan de begge be NAV om å beregne størrelsen. NAV kan både fastsette og endre barnebidragets størrelse. Dersom man ber Nav bergene eller endre barnebidragets størrelse, må begge foreldrene betale et forholdsvis lavt gebyr for denne tjenesten. Det kan være fornuftig å be NAV om bistand dersom man ikke blir enige om barnebidraget, for på den måten å unngå konflikt.
Det er tre faktorer NAV tar stilling til når barnebidrag beregnes der. Disse faktorene er; underholdskostnad, den bidragspliktiges økonomiske bidragsevne og omfang av samværet.
Underholdskostnaden er en beregning av hva barnets underhold koster. Denne kostnaden skal deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres, noe som betyr at den som har den høyeste inntekten skal dekke den største delen av underholdskostnaden til barnet.
Underholdskostnaden skal dekke forsørgelse og utdanning for barnet, herunder mat, klær, bolig mv.
Når bidraget beregnes av NAV skal det også tas hensyn til den bidragspliktiges bidragsevne og omfanget av samværet den bidragspliktige har med barnet.
Det fremkommer av barnelovens § 72 at det kan fastsettes barnebidrag også for den «tid som har gått», men ikke lenger enn 3 år.
Barnebidrag er et privatrettslig anliggende. Det betyr at foreldre kan avtale selv hvor høyt bidraget skal være, og hvor lenge det skal løpe, uten at det offentlige blander seg.
Fylkesmannen kan gjøre en skriftlig avtale om foreldreansvar, fast bosted, samvær og reisekostnader juridisk bindende (gi den tvangskraft). Begge foreldrene må være enige om administrativ behandling hos Fylkesmannen. Dersom det gjelder reisekostnader i forbindelse med samvær, og barnet er over 15 år, kan Fylkesmannen behandle saken selv om bare én av foreldrene ønsker det. Foreldrene kan også bringe saken inn for domstolen.
Ved beregning av reisekostnader ved samvær er hovedregelen at kostnadene skal fordeles etter størrelsen på inntektene dersom foreldrene ikke blir enige om en annen fordeling.
Beregningen skal gjøres slik:
Egen inntekt/foreldrenes samlede inntekt x 100 = din andel av reiseutgiftene.
Eksempel:
A tjener 400.000,-
B tjener 700.000,-
Beregning for A:
400 000/1 100 000 x 100 = 36,4 %
Beregning for B:
700 000/1 100 000 x 100 =63,6 %
Fylkesmannen kan avgjøre fordelingen av reisekostnader hvis en annen fordeling enn hovedregelen er rimelig.
