1. De advokatetiske regler
Alle advokater skal forholde seg til de Advokatetiske regler, som er inntatt i Forskrift til domstolloven. Disse kan du lese her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1161/KAPITTEL_13#KAPITTEL_13
Sentralt i de advokatetiske regler er uavhengighet, tillitt og fortrolighet. Uavhengighet regulerer den strenge taushetsplikt advokaten har overfor sine klienter, og advokaten skal organisere sin virksomhet slik at klienten er trygg på dette. En advokat skal ikke la seg påvirke av verken personlige eller økonomiske interesser, og heller ikke av press fra andre.
Advokater er underlagt streng taushetsplikt og straffelovens har bestemmelser om straffeansvar for advokater som bryter denne. Følgende fremkommer av straffelovens § 211:
«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.»
Brudd på de advokatetiske regler kan medføre sanksjoner som kritikk, irettesettelse eller advarsel. Alvorlig brudd kan medføre tap av advokatbevilling.
2. Etisk ansvar i barnelovsaker/foreldretvister
Advokater som jobber med barnerett, skal i tillegg til de generelle advokatetiske regler, forholde seg til følgende bestemmelse i barnelovens § 49:
«Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurdere om det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtaleløysing».
Bestemmelsen presiserer at advokatrollen i denne typen saker er spesiell, fordi hensynet til barnets beste skal være rådende. Det betyr at advokaten skal være ekstra oppmerksom i forhold til mulighet for forlik og avtalebaserte løsninger. Hvis klient ikke ønsker en avtale eller et forlik, må selvsagt advokaten rette seg etter dette.
