Pliktdelsarv bestemmer at barn (livsarvinger) har krav på arv etter sine foreldre. I tillegg er det slik at en ektefelle og etter hvert (ny arvelov) i mange tilfeller også en samboer har krav på arv. Dette betyr at man ikke fritt kan råde over sin formue i et testament dersom man har barn eller er gift/samboende (ny lov).
Dette er annerledes for det som omtales som livsdisposisjoner. Det sondes altså mellom livs- og dødsdisposisjoner. En dødsdisposisjon får realitet etter arvelaterens død mens en livsdisposisjon får realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid.
Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner skaper utfordringer i praksis og saker om dette havner ofte i domstolen for rettslig behandling. Dette er saker som også forholdvis hyppig er prøvd av Høyesterett.
Nåværende arvelov
Det fremkommer av arvelovens § 29 at
Etter denne bestemmelsen om pliktdelsarv har livsarvinger krav på 2/3 av det arvelater etterlater seg. Men pliktdelsarven kan begrenses til kr. 1 000 000,- per barn (eller kr. 200.000,- per barnebarn dersom barna ikke lever). Det betyr at arvelater i testament kan begrense pliktdelsarven for på den måten øke muligheten til å disponere slik vedkommende ønsker.
Det fremkommer av arvelovens § 6 at en ektefelle har krav på ¼ av det arvelater etterlater seg dersom arvelater har livsarvinger (barn, særkullsbarn, barnebarn), og minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. I motsatt fall og dersom arvelater ikke har livsarvinger økser ektefellen krav til halvparten av arven og minimum 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ektefellens arverett gjelder uavhengig av om ektefellene hadde særeie eller felleseie.
Ny arvelov
Det er vedtatt ny norsk arvelov som trer i kraft 1.1.2021. Den nye arveloven vil erstatte den gamle. I ny arvelov vil livsarvingenes krav på arv være 15 G, og altså følge størrelsen på folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp øker i takt med prisutviklingen og den nye loven vil dermed være dynamisk.
Ektefeller har krav på ¼ av arven når det er livsarvinger etter arvelater, og minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Har arvelateren kun slektninger som foreldre, søsken eller deres etterkommere, har ektefellen krav på halvparten av arven. Har arvelateren kun arvinger som er tredje arvegangsklasse (besteforeldre eller arvinger av disse) arver ektefellen alt. Begrensninger i ektefellens krav på arv, kan kun gjøres dersom han eller hun har fått kunnskap om dette (testamentet) før arvelaterens død.
Den nye arveloven gir samboere rett til arv dersom samboerne har, eller venter barn sammen. Samboeres krav på arv utgjør 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Retten til arv kan kun gjøres gjeldende dersom han eller hun har fått kunnskap (om testamentet) før arvelaters død.
I dag har ikke samboere krav på arv etter loven og arv er dermed betinget av at samboerne har skrevet testament.
Overgangsregler
Svært mange mennesker vil ha behov for å revidere sine testamenter innen 1.1.2021. Det er nemlig ikke slik at alle «gamle» testamenter er gyldige.
Det er bestemt at det er dødsfallstidspunktet som skal være avgjørende for om det er ny eller gammel arvelov som skal brukes. Dette innebærer at det er gammel arvelov som skal brukes dersom arvelateren dør før den nye loven trer i kraft 1.1.21, og at det er ny arvelov som skal brukes dersom arvelateren dør etter 1.1.21
