Samvær under tilsyn innebærer at en annen person er til stede under samværene, noen ganger et bestemt sted. Reglene om samvær med tilsyn finner ban i barneloven §43 a og forskrift om samvær med tilsyn.
Samvær under tilsyn vil være aktuelt i barnefordelingssaker der det er bekymringer rundt samværsforelderen, for eksempel påstander om rus, vold eller seksuelle overgrep. Det kan også være aktuelt i tilfeller foreldrene eller barnet trenger støtte, særlig i begynnelsen hvis barnet ikke kjenner samværsforelderen.
Det finnes to ulike former for tilsyn under samvær; støttet tilsyn og beskyttet tilsyn.
Støttet tilsyn har det formål å støtte barnet, forelderen og familien under samværet. Det kan være aktuelt i tilfeller der det er konflikter mellom foreldrene og barnets behov tilsier tilsyn, forelderen og/eller barnet kan trenge støtte for å etablere kontakt i tilfeller der de ikke kjenner hverandre. Beskyttet tilsyn er et mer omfattende tiltak enn støttet tilsyn, og fastsettes der det er behov for overvåkning under hele samværet av hensyn til barnet på grunn av alvorlige forhold hos forelderen, for eksempel rusproblematikk.
Tilsynspersonen kan være en person begge foreldre og barnet kjenner. Særlig i de tilfeller samvær er under støttet tilsyn fordi barnet og forelderen ikke kjenner hverandre er det aktuelt med en tilsynsperson barnet kjenner godt. Det vanligste er at domstolen pålegger det offentlige til å oppnevne en tilsynsperson, slik at det er Barne -, - ungdoms og familieetaten som oppnevner en egnet tilsynsperson.
Når barnefordelingssaken går for domstolene oppnevnes en sakkyndig psykolog. Den sakkyndige skal uttale seg om et eller flere spørsmål saken reiser. Domstolene pålegger ofte samvær under tilsyn innledningsvis i saken dersom den forelderen barnet bor fast hos krever det. Mens saken pågår vil den sakkyndige være tilstede under samværene, og uttale seg om tilsynsordningen fungerer optimalt og hvor lenge tilsynsordningen bør pågå.
Forskrift om samvær med tilsyn
