Tidligere ble disse sakene omtalt som barnefordelingssaker, og i dag kalles de foreldretvister. Uansett begrepsvalg, omhandler sakene hvor barnet skal ha fast bosted, om barnet skal ha delt fast bosted eller fast bosted hos den ene og samvær hos den andre. Sakene kan også omhandle foreldreansvar, herunder om dette skal være felles eller om en av foreldrene skal ha det alene.
Sakene er aktuelle både for samboere og gifte foreldre.
De fleste foreldre blir ved et samlivsbrudd enige om en løsning på disse vanskelige spørsmålene. Samtidig er det mange som ikke klarer å finne en løsning og trenger bistand til å finne ut hva som er best for det aktuelle barnet.
Det er ikke uvanlig å være uenige om fast bosted og samvær for felles barn. Saksomfanget ligger på ca. 2500 saker per år.
Mange frykter en rettslig prosess om fast bosted og samvær for felles barn, og tenker eller har hørt at det blir en skitten prosess. Min erfaring er at prosessen kan være oppklarende og god både for foreldre og barn, dersom saken føres riktig, etisk og med fokus på å finne gode løsninger.
Det som nok skiller sakene mest fra andre sivile saker, er at det er lagt opp til en forholdsvis omfattende meklingsprosess der man som regel er bistått av en sakkyndig psykolog som oppnevnes av retten. Dette kommer jeg tilbake til nedenfor.
Før jeg går videre skal jeg forklare litt om begrepene som brukes. I disse sakene sier vi ikke «saksøker» og «saksøkte» når vi er i retten, men «mor» og «far».
Når meklingsprosessen starter, omtales rettsmøtene som «saksforberedende møter», eller rettsmøter etter konflikt- og forsoningsmodellen (KOF møter). Disse kan det være flere av. Dersom man ikke kommer til enighet under de saksforberedende møtene, berammes det en «hovedforhandling». Dette er rettssaken som avsluttes med at det avsies en dom. Dommen kan ankes.
Retten oppnevner som regel en sakkyndig psykolog som bistår under både de saksforberedende møtene og eventuelt under hovedforhandlingen. Det er vanlig at retten oppnevner en psykolog med bred erfaring innenfor de områder som er sentrale i saken.
Barnefordelingssaker utvikler seg over flere stadier:
I det følgende skal vi se nærmere på hver enkelt av disse stadiene.
Noen foreldre har nettopp hatt et brudd og har ikke kommet til enighet om barnefordelingen eller samværsfrekvensen. Andre har kanskje allerede en avtale men synes enten at den ikke fungerer eller så har det dukket opp forhold som tilsier at avtalen må endres. Se artikkel om det siste.
Man begynne med mekling på Familievernkontoret dersom ønsker å bringe en sak inn for retten. Retten krever at det i stevningen vedlegges en meklingsattest som ikke er eldre enn 6 måneder. Meklingsattest får man fra Familievernkontoret etter gjennomført mekling. Mange har vært til obligatorisk mekling tidligere og opplever det som unødvendig med ny mekling, men kravet om gyldig meklingsattest er absolutt. Uten denne blir en stevning avvist.
Før stevning tas ut bør advokaten ha et eller flere møter med klienten der man diskuterer sakens forskjellige sider. Noen ganger kan det være nyttig å også innkalle den andre part til et møte der man diskutere saken, i andre tilfeller ikke. Uansett bør den andre parten varsles om at det vil komme en stevning, herunder bør advokaten utarbeide et såkalt prosessvarsel.
En stevning er et brev i en litt spesiell form, som starter en rettslig prosess. Den bør i foreldretvistene inneholde litt fakta om både foreldrene og barna, litt om historikken i saken samt hvorfor man mener saken bør løses på en bestemt måte.
Man kan kanskje si at stevningen er «grunnlaget» for saken, men det gis anledning til å både legge til og trekke fra også på senere tidspunkt i prosessen.
Stevningen skal sendes til den domstol der barnet rent faktisk bor. Det er altså ikke avgjørende hvor barnet har sin registrerte bostedsadresse, det er faktisk bosted som i hovedregel legges til grunn.
Den advokaten som skriver stevningen vil sende den til domstolen med kopi til motpart eller til motparts advokat.
Når retten mottar stevningen vil den fastsette en frist for tilsvar. Tilsvar er svaret på stevningen som skal skrives av motparten eller dennes advokat.
Når retten har mottatt både stevning og tilsvar vil den ta kontakt med advokatene, som nå heter «prosessfullmektiger», og avtale tid for et første saksforberedende møte.
Veldig ofte har advokatene (enten en eller begge) bedt om at det oppnevnes en sakkyndig psykolog som skal bistå under de saksforberedende møtene. Man ber da om oppnevnelse av sakkyndig i medhold av barnelovens § 61 nr. 1. Det er staten som dekker utgiftene til den sakkyndige når man er på stadiet for saksforberedende møter, og den sakkyndige psykolog gis som regel og der det er nødvendig fullmakt til å gjøre undersøkelser i saken.
På dette stadiet av prosessen vil jeg si at noe av det viktigste er valg av sakkyndig psykolog. Den sakkyndige psykologen skal i mange tilfeller jobbe tett opp mot partene og det kan være helt avgjørende å forsøke å finne frem til en psykolog man tror er riktig for den konkrete sak og de konkrete parter.
Det første saksforberedende møte finner som regel sted i en rettssal i den domstol som har saken.
I Oslo vil dette være Oslo tingrett. Noen domstoler bruker møterom, men det er mest vanlig å bruke en rettssal. Til stede i retten er dommeren, partene, advokatene og den sakkyndige. Det mest vanlige er at den sakkyndige ikke har møtt verken partene eller barnet før det første saksforberedende møtet, men noen ganger har den sakkyndige på oppfordring fra en av prosessfullmektigene møtt og hatt samtale med barnet.
I noen få tilfeller finner retten at det ikke er nødvendig med en sakkyndig psykolog, og i noen tilfeller velger dommeren å ha en samtale med barnet. Men dette tilhører etter min mening sjeldenhetene.
Møtet starter som regel med at prosessfullmektigene for ordet til en kort innledning. Etter dette gis partene ordet til sine partsforklaringer. Det er en stor fordel om advokat og klient forbereder partsforklaringen sammen. På denne måten er man bedre forberedt og det vil som regel være enklere for dommer og sakkyndig og forstå hva som formidles, de enkelte sammenhenger og poenger dersom partsforklaringen er forbedret. Etter at man har avgitt sin forklaring kan man få spørsmål fra både dommeren, motparts advokat og den sakkyndige.
Det er saksøker, eller den som har tatt ut stevningen som forklarer seg først, også den saksøkte, eller den som skrev tilsvaret som forklarer seg sist.
Formen under de saksforberedende møtene skal være vennlig. Man er ikke i hovedforhandling og man skal i utgangspunktet se om det er mulig å komme frem til en minnelig løsning på saken.
Ofte klarer man under dette møtet å finne frem til en løsning som skal gjelde i noen måneder og under den tiden skal den sakkyndige sette seg inn i saken, som regel ved å møte partene privat hver for seg og sammen med barnet. Den sakkyndige har ofte også samtaler med komparenter som barnehage, skole, helsesøster, barnevern el. Man pleier under rettsmøtet å finne frem til et mandat for den sakkyndige og legge føringer for samarbeid inntil man har et nytt saksforberedende møte i retten og tidspunkt for dette neste møtet pleier å bli avtalt der og da.
På dette stadiet har mor, far og barn som regel hatt en prøveperiode, og de har hatt kontakt med den sakkyndige psykologen. Alt dette foregår utenfor rettsalen, den sakkyndige har vanligvis samtaler med partene hjemme hos dem selv, og vedkommende observerer barnet både hos mor og far. Om den sakkyndige skal snakke med barnet og forsøke å danne seg et inntrykk av barnets ønsker og tanker, avhenger av barnets alder og modenhet.
På et saksforberedende møte nr. 2 pleier prosessfullmektigene å få ordet kort til oppdatering. Det sammen gjelder for partene. Under dette møtet er det viktig å høre hva den sakkyndige har merket seg om saken, partene, barnet og eventuelt fått informasjon om fra komparenter.
Etter at den sakkyndige har avgitt sin forklaring pleier følgende og skje: det er tydelig at man ikke vil komme frem til noen enighet og en av partene ber om at det berammes en hovedforhandling, eller så ser man at det er grunnlag for videre forhandlinger om å komme frem til et forlik.
Dersom man ser at det er mulig å komme frem til en løsning uten hovedforhandling, kan man enten avtale en ny prøveperiode der den sakkyndige følger saken, eller det kan skrives en avtale som avslutter saken. Dersom man ønsker ytterligere en prøveperiode avtales enda et nytt rettsmøte og den sakkyndige fortsetter å følge saken og bistå partene.
Dersom det bes om en hovedforhandling avsluttes prosessen med saksforberedende møter. Man kan be om at prosessen med mekling skjer både etter et første og etter sendere saksforbedende møter.
De aller fleste saker løser seg under meklingsprosessen i de saksforberedende møtene, og det er min erfaring at mange føler seg lettet og trygget av den grundige saksbehandlingen med bistand fra sakkyndig psykolog og under overvåkning fra retten.
Dersom man ikke finner frem til noen løsning under de saksforberedende møtene går saken til hovedforhandling som avsluttes med at retten avsier en dom.
Det er selvsagt også nå mulig å forlike saken underveis i en hovedforhandling.
Vanligvis oppnevnes det en sakkyndig psykolog også til hovedforhandlingen. Dette kan være den samme som bisto under de saksforberedende møtene, men det må ikke være det. Vurderingen av dette spørsmålet må gjøres sammen med din advokat.
Den sakkyndige skal gis et mandat, og skal uferdige en skriftlig rapport som i utgangspunktet skal være hos prosessfullmektigene senest 3 uker før hovedforhandlingen. Advokaten må gå grundig igjennom mandatet og forsikre seg om at det omfatter alle de problemstillinger man har behov for å få belyst av en psykolog før det avsies dom.
Hovedforhandlingen har den samme form som i en hvilken som helst sivil sak, herunder er det innledningsforedrag fra prosessfullmektigene, partsforklaringer, vitneførsel og sakkyndig forklaring før prosedyrer. Den sakkyndige skal være tilstede under hele hovedforhandlingen slik at vedkommende hører både parts- og vitneforklaringene som avgis.
Etter at hovedforhandlingen er avsluttet vil de gå et stykke tid før man mottar dom i saken. Dommen kan ankes på lik linje med andre dommer.
Videre er det slik i barnefordelingssaker at man kan prøve saken på nytt når det har gått et år og det har inntruffet forhold som har betydning i saken.
