I denne artikkelen ser vi litt nærmere på hva en delt bosted er, og i hvilken grad forholdet til barnets beste spiller inn ved valg av bosted i en barnefordelingssak.
Hva er «delt bosted»?
Delt bosted betyr at barnet har fast bosted hos begge foreldrene, og at foreldrene i fellesskap skal ta alle avgjørelser vedrørende barnets omsorg sammen.
Barnets omsorg omfatter blant annet valg av barnehage, skole, fritidsaktiviteter, hvor barnet skal bo, og andre viktige avgjørelser i barnets daglige liv. For at delt bosted skal fungere godt er det derfor en forutsetning at foreldrene samarbeider godt.
Delt bosted stadig vanligere løsning ved barnefordeling
Undersøkelser fra SSB viser at foreldre som bor hver for seg oftere enn før velger delt bosted for barna. Denne utviklingen gjelder for de fleste grupper og er uavhengig av alder, inntekt, utdanningsnivå, samlivets varighet, osv.
Det finnes mange ulike og sammensatte årsaksfaktorer og elementer som danner grunnlag for økningen av familier med delt bosted. Utviklingen må blant annet ses i sammenheng med den samfunnspolitiske utviklingen og endringer i regelverket, som trekker i retning av en mer involvert farspraksis når foreldre skiller lag. Vi ser også at fedre er mer involvert i omsorgen overfor barna enn før, slik at foreldrene ser det som mer naturlig at barna bør deles likt mellom dem – og det er nettopp her flere kritikere slår alarm!
Debatten rundt bruk av delt bosted
– Er delt bosted til foreldrenes beste, eller er det til barnets beste?
I en rapport fra SSB fra 2012 ( https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/undersokelsen-om-samvaer-og-bosted-2012) rapporterte de fleste foreldre «stor» eller «ganske stor» tilfredshet med delt bosted for barna. Rapporten viser imidlertid ikke noe om hva barna synes om det å ha delt bosted mellom sine foreldre. Basert på data fra Australia hevder Fehlberg m.fl. (2011) at foreldre oftere rapporterer større tilfredshet med delt bosted enn hva barna gjør. Det finnes ingen tilsvarende studier i Norge, slik at vi ikke har noe grunnlag for å si om det samme er tilfellet her. Kvalitative studier viser faktisk at mange barn med delt bosted trives godt med delt bosted (Skjørten m.fl. 2007, Haugen 2010).
Dersom foreldrene samarbeider godt, bor i nærheten av hverandre og tar hensyn til barnets ønsker, kan delt bosted fungere godt for mange barn. Noen studier tyder da også på at barn med delt bosted kommer bedre ut på flere områder enn barn som bor fast hos en av foreldrene. I disse studiene har man blant annet sett på utfall som skoleprestasjoner, psykisk helse og grad av utagerende atferd (Sodermans m.fl.2013). Resultatene må likevel ses i lys av at det ofte er familier med bedre inntekt, mer utdanning, lavere konfliktnivå og bedre samarbeid som velge delt bosted for sine barn.
Det er heller ikke sagt at alle barn vil trives med delt bosted. Tvert imot vil noen hevde at barna blir fanget i en lojalitetskonflikt mellom sine foreldre og deres forventninger om en 50/50 ordning. Noen barn kan oppleve det som en belastning å dele bosted fordi de alltid har to steder å forholde seg til og går glipp av veldig mye der de til enhver tid ikke er. Et alternativ som bedre ivaretar hensynet til barna fremfor hensynet til foreldre er å gi barna et fast bosted, men foreldrene flytter inn og ut av familiehjemmet annen hver uke.
Avsluttende bemerkninger
Det er ikke til å komme utenom at foreldre som har forsonet seg, samarbeider godt og opplever å være fornøyd med bostedsordningen, har mer overskudd til å gi barna den nødvendige omsorgen. Under konflikt og uro mellom foreldrene vil barna ofte kjenner på dette. Derfor er det grunn til å se en egen verdi i at foreldrene er fornøyd med den ordningen som praktiseres.
Barn, voksne og familier er forskjellige. Derfor vil det også variere hvilken ordning som passer best for hvert enkelt barn og foreldrene i den gitte familiesituasjon. Vi mener det er avgjørende å lytte til barnet og foreldrene som kjenner barnet, for deretter å komme frem til den ordningen som fungerer best for den samlede familie.
