Barnefordeling/foreldretvist

Barnefordeling/foreldretvist-jente-som-løper-i-skogenFamilievernkontoret

Ved et samlivsbrudd eller en skilsmisse der det er felles barn under 16 år, må foreldrene møte til mekling på et familievernkontor. Mange foreldre er enige om barnefordelingen og skriver avtale med eller uten hjelp fra familievernkontoret. Dersom foreldre senere ønsker endringer i forhold til fast bosted og samvær, kan også familievernkontoret bistå.

Foreldreansvar

De aller fleste foreldre har foreldreansvar sammen. Det vil de som regel fortsette å ha også dersom de går fra hverandre fordi en skilsmisse eller et samlivsbrudd i seg selv ikke endrer status for foreldreansvar. Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å bestemme over barnet i personlige forhold. Ved felles foreldreansvar må foreldre bli enige om navn, trossamfunn, pass, skolevalg (andre enn offentlige skoler) medisinsk behandling, samtykke til medisinske inngrep, ekteskapsinngåelse før fylte 18 år og det kreves samtykke fra den andre forelderen ved flytting til utlandet. Dersom man ikke har del i foreldreansvaret, eller man ønsker å ha foreldreansvar alene, kan forelder forsøke å bli enige om dette, eller man kan ta saken til retten. Høy konflikt mellom foreldre og samarbeid rundt viktige beslutninger er av de momenter som tillegges vekt ved avgjørelsen av om foreldreansvar skal være felles eller ikke.

Fast bosted, samvær og delt fast bosted

Ved samlivsbrudd eller skilsmisse, står foreldrene helt fritt til å avtale den ordningen de selv mener er til det beste for deres barn. Barnet har enten fast bosted hos den ene og samvær hos den andre, eller barnet har delt fast bosted. I noen tilfeller fastsettes samvær under tilsyn og i enda noen tilfeller skal det ikke være samvær. Dette kan du lese mer om nedenfor. Fast bosted betyr at barnet bor mest hos den ene forelderen, og har samvær med den andre forelderen. Bostedsforelderen har flere rettigheter i forhold til å ta beslutninger enn samværsforelderen, og kan ta beslutninger om barnets dagligliv samt om valg av barnehage, SFO, fritidsaktiviteter og flytting innenlands. Flytting må varsles senest 3 måneder i forkant og den andre forelderen kan ta til motmæle og kreve at barnet blir boende ved at omsorgen overføres til den som ikke skal flytte.

Samværsforelder har beslutningsmyndighet de dagene samværet varer, og den som da er bostedsforelder kan i utgangspunktet ikke bestemme over barnet de dagene det er samvær hos den andre. Samværsforelderen, og den som barnet er hos til enhver tid, bestemmer i forhold til mat, påkledning, leggetid, venner, lekser, tilsyn og stell.

Barnet kan ha fast bosted hos begge, noe som vanligvis betyr at barnet er like mye hos mor og far. Men det kan også avtales «delt fast bosted med skjev samværfordeling», noe som innebærer at barnet bor mer hos den ene enn hos den andre, men at foreldrene likevel skal tilstrebe at beslutninger tas sammen. Delt fast bosted krever et greit foreldresamarbeid, og at ordningen fungerer for barnet ordningen gjelder. Domstolen er tilbakeholden med å dømme til delt fast bosted, og det er i forarbeidene til barneloven gitt vilkår for dom på delt fast bosted at barnet må være over 7 år, foreldrene bor i nærheten av hverandre og at de samarbeider greit. Utenrettslig kan man avtale delt fast bosted uten at disse vilkårene foreligger.

Vi ser ofte at foreldre tvistes om fast bosted, samvær, delt fast bosted – eller de ønsker endring i en løpende ordning som av ulike grunner ikke fungerer. Våre advokater har omfattende erfaring med alle barnerettslige problemstillinger og kan gi verdifulle råd.

Samvær under tilsyn, eller ikke samvær

I enkelte tilfeller kan det være behov for å trygge samvær. Det kan være fordi det ikke har vært samvær på lenge, eller fordi det er fare for rus, psykiatri eller vold. Barneloven gir hjemmel til føre to typer tilsyn under samvær. Det kan være støttet tilsyn eller beskyttet tilsyn. Støttet tilsyn brukes der det for eksempel er utrygg tilknytning mellom en forelder og et barn, og der det kan være behov for noe støtte i forkant av eller i etterkant av samværene. Beskyttet tilsyn brukes der det skal være en person tilstede under hele samværet. Samvær under tilsyn besluttes unntaksvis av retten og skal begrunnes særskilt, vanligvis kun for ett år av gangen. Beskyttet tilsyn gis i maksimalt 16 timer per år, og støttet tilsyn i maksimalt 32 timer per år.

Helt unntaksvis skal det ikke være samvær mellom en forelder og et barn. Det kan være flere grunner til at samvær ikke er til et barns beste, herunder kan barnet være traumatisert av vold eller andre alvorlige forhold. Også svært høy konflikt mellom foreldre i mange år, kan i noen helt få tilfeller resultere i at det ikke bør være samvær. Det samme med barn som har nådd en viss alder og som riktig eller uriktig motsetter seg samvær, men der det kan være for sent å forsøke å reparere et forhold mellom en forelder og et barn.

Saken tas til retten

Dersom en barnefordelingssak ikke løses utenrettslig og den tas til retten, følger saken en rettslig prosess som er spesielt tilrettelagt denne typen saker. Sakene skal berammes raskt, og det innkalles til rettsmøte så snart som mulig. I de første rettsmøtene mekles det mellom partene dersom det anses å være hensiktsmessig. Retten oppnevner i de aller fleste tilfeller en sakkyndig psykolog som skal bistå i prosessen. Psykologen gjør et arbeid mellom rettsmøtene og kan høre foreldre, barn og også andre komparenter. Kommer man ikke til enighet etter ett eller flere rettsmøter der den sakkyndige bistår, går saken til hovedforhandling og det blir avsagt dom.

Rettslige prosesser om barnefordeling skal være ryddige og gode. Advokater som påtar seg slike saker bør ha god erfaring, da barnerett i liten grad er basert på juss og teori. Barnefordelingssaker skal løses ut fra det som til det enkelte barns beste, og er for en stor del styrt av psykologi, der retten og advokatene trenger den rettsoppnevnte sakkyndige for å vurdere barnets i den konkrete sak.

Barn som har fylt 7 år har rett, men ingen plikt til å få si sin mening i en prosess om fast bosted og samvær. Barnet høres som regel av den sakkyndige hjemme hos mor og far. Også yngre barn kan høres. Vekten av barnets ønske avhenger blant annet av barnets alder og modenhet samt dets forståelse av konsekvenser ved de ønsker det har. Videre om barnet synes å uttale seg fritt eller om det er under utilbørlig påvirkning.

I foreldretvister har partene fri sakførsel dersom de økonomiske vilkårene for dette er tilstede.

Les mer om FamilieAdvokater her

Barnefordeling

Barnefordeling/foreldretvist-jente-som-løper-i-skogenFamilievernkontoret

Ved et samlivsbrudd eller en skilsmisse der det er felles barn under 16 år, må foreldrene møte til mekling på et familievernkontor. Mange foreldre er enige om barnefordelingen og skriver avtale med eller uten hjelp fra familievernkontoret. Dersom foreldre senere ønsker endringer i forhold til fast bosted og samvær, kan også familievernkontoret bistå.

Foreldreansvar

De aller fleste foreldre har foreldreansvar sammen. Det vil de som regel fortsette å ha også dersom de går fra hverandre fordi en skilsmisse eller et samlivsbrudd i seg selv ikke endrer status for foreldreansvar. Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å bestemme over barnet i personlige forhold. Ved felles foreldreansvar må foreldre bli enige om navn, trossamfunn, pass, skolevalg (andre enn offentlige skoler) medisinsk behandling, samtykke til medisinske inngrep, ekteskapsinngåelse før fylte 18 år og det kreves samtykke fra den andre forelderen ved flytting til utlandet. Dersom man ikke har del i foreldreansvaret, eller man ønsker å ha foreldreansvar alene, kan forelder forsøke å bli enige om dette, eller man kan ta saken til retten. Høy konflikt mellom foreldre og samarbeid rundt viktige beslutninger er av de momenter som tillegges vekt ved avgjørelsen av om foreldreansvar skal være felles eller ikke.

Fast bosted, samvær og delt fast bosted

Ved samlivsbrudd eller skilsmisse, står foreldrene helt fritt til å avtale den ordningen de selv mener er til det beste for deres barn. Barnet har enten fast bosted hos den ene og samvær hos den andre, eller barnet har delt fast bosted. I noen tilfeller fastsettes samvær under tilsyn og i enda noen tilfeller skal det ikke være samvær. Dette kan du lese mer om nedenfor. Fast bosted betyr at barnet bor mest hos den ene forelderen, og har samvær med den andre forelderen. Bostedsforelderen har flere rettigheter i forhold til å ta beslutninger enn samværsforelderen, og kan ta beslutninger om barnets dagligliv samt om valg av barnehage, SFO, fritidsaktiviteter og flytting innenlands. Flytting må varsles senest 3 måneder i forkant og den andre forelderen kan ta til motmæle og kreve at barnet blir boende ved at omsorgen overføres til den som ikke skal flytte.

Samværsforelder har beslutningsmyndighet de dagene samværet varer, og den som da er bostedsforelder kan i utgangspunktet ikke bestemme over barnet de dagene det er samvær hos den andre. Samværsforelderen, og den som barnet er hos til enhver tid, bestemmer i forhold til mat, påkledning, leggetid, venner, lekser, tilsyn og stell.

Barnet kan ha fast bosted hos begge, noe som vanligvis betyr at barnet er like mye hos mor og far. Men det kan også avtales «delt fast bosted med skjev samværfordeling», noe som innebærer at barnet bor mer hos den ene enn hos den andre, men at foreldrene likevel skal tilstrebe at beslutninger tas sammen. Delt fast bosted krever et greit foreldresamarbeid, og at ordningen fungerer for barnet ordningen gjelder. Domstolen er tilbakeholden med å dømme til delt fast bosted, og det er i forarbeidene til barneloven gitt vilkår for dom på delt fast bosted at barnet må være over 7 år, foreldrene bor i nærheten av hverandre og at de samarbeider greit. Utenrettslig kan man avtale delt fast bosted uten at disse vilkårene foreligger.

Vi ser ofte at foreldre tvistes om fast bosted, samvær, delt fast bosted – eller de ønsker endring i en løpende ordning som av ulike grunner ikke fungerer. Våre advokater har omfattende erfaring med alle barnerettslige problemstillinger og kan gi verdifulle råd.

Samvær under tilsyn, eller ikke samvær

I enkelte tilfeller kan det være behov for å trygge samvær. Det kan være fordi det ikke har vært samvær på lenge, eller fordi det er fare for rus, psykiatri eller vold. Barneloven gir hjemmel til føre to typer tilsyn under samvær. Det kan være støttet tilsyn eller beskyttet tilsyn. Støttet tilsyn brukes der det for eksempel er utrygg tilknytning mellom en forelder og et barn, og der det kan være behov for noe støtte i forkant av eller i etterkant av samværene. Beskyttet tilsyn brukes der det skal være en person tilstede under hele samværet. Samvær under tilsyn besluttes unntaksvis av retten og skal begrunnes særskilt, vanligvis kun for ett år av gangen. Beskyttet tilsyn gis i maksimalt 16 timer per år, og støttet tilsyn i maksimalt 32 timer per år.

Helt unntaksvis skal det ikke være samvær mellom en forelder og et barn. Det kan være flere grunner til at samvær ikke er til et barns beste, herunder kan barnet være traumatisert av vold eller andre alvorlige forhold. Også svært høy konflikt mellom foreldre i mange år, kan i noen helt få tilfeller resultere i at det ikke bør være samvær. Det samme med barn som har nådd en viss alder og som riktig eller uriktig motsetter seg samvær, men der det kan være for sent å forsøke å reparere et forhold mellom en forelder og et barn.

Saken tas til retten

Dersom en barnefordelingssak ikke løses utenrettslig og den tas til retten, følger saken en rettslig prosess som er spesielt tilrettelagt denne typen saker. Sakene skal berammes raskt, og det innkalles til rettsmøte så snart som mulig. I de første rettsmøtene mekles det mellom partene dersom det anses å være hensiktsmessig. Retten oppnevner i de aller fleste tilfeller en sakkyndig psykolog som skal bistå i prosessen. Psykologen gjør et arbeid mellom rettsmøtene og kan høre foreldre, barn og også andre komparenter. Kommer man ikke til enighet etter ett eller flere rettsmøter der den sakkyndige bistår, går saken til hovedforhandling og det blir avsagt dom.

Rettslige prosesser om barnefordeling skal være ryddige og gode. Advokater som påtar seg slike saker bør ha god erfaring, da barnerett i liten grad er basert på juss og teori. Barnefordelingssaker skal løses ut fra det som til det enkelte barns beste, og er for en stor del styrt av psykologi, der retten og advokatene trenger den rettsoppnevnte sakkyndige for å vurdere barnets i den konkrete sak.

Barn som har fylt 7 år har rett, men ingen plikt til å få si sin mening i en prosess om fast bosted og samvær. Barnet høres som regel av den sakkyndige hjemme hos mor og far. Også yngre barn kan høres. Vekten av barnets ønske avhenger blant annet av barnets alder og modenhet samt dets forståelse av konsekvenser ved de ønsker det har. Videre om barnet synes å uttale seg fritt eller om det er under utilbørlig påvirkning.

I foreldretvister har partene fri sakførsel dersom de økonomiske vilkårene for dette er tilstede.

Les mer om FamilieAdvokater her

Sentrale begreper i barnefordeling/
foreldretvist saker

Les mer her
Se hvem som kan få fri rettshjelp

Andre rettsområder vi er spesialister på