Arv

Arverett-og-testamenteArveretten

Arverett er et rettsområde som omhandler arverettslige problemstillinger som oppstår når en person faller bort. Arverett regulerer også adgangen til å opprette testament samt problemstillinger rundt forholdet mellom livs- og dødsdisposisjoner.

Når en person dør er det ofte mye følelser inne i bildet, og på samme tid er det mye praktisk de etterlatte må ta stilling til, som gravferd, hvem som er arvinger, og om det skal være privat eller offentlig skifte. Mye av dette har vi regler om i arveretten. Ved å bruke en advokat for å få satt opp testament eller planlagt arv og generasjonsskifte, eller bidra til selve dødsboskiftet, blir arven fordelt riktig og man unngår konflikt og uenighet mellom arvingene.

At dødsboet skiftes betyr oppgjør og fordeling av et dødsbo, og arven skal fordeles til de etterlatte. Et skifte kan innebære både salg av bolig og bil, oppløsning av verdier i aksjer og fastsettelse av verdier som kunst og eiendeler. Det kan være mye å ta fatt på og ordne. Ofte synes de etterlatte at det er godt å overlate alt det praktiske og administrative til en advokat som kan fordele verdiene i boet. Vi anbefaler dere å ta kontakt for nærmere informasjon.

Arverekkefølgen etter arveloven

Arveloven gir regler for hva som skal skje med avdødes eiendeler og forpliktelser. Vi trenger arveloven for å vite hvordan eiendeler skal fordeles og hvordan avdødes kreditorer skal få dekning for sine krav. Du kan selv påvirke hvordan arven etter deg mer detaljert skal fordeles ved å opprette et testament. Ellers vil arven etter deg bli fordelt etter arvelovens bestemmelser.

Arveloven deler inn de som har arverett i tre ulike arveklasser, som også angir en arverekkefølge eller prioritet. Arveklasse 1 er avdødes livsarvinger (barn), eller deres barn. Arveklasse 2 er foreldrene til avdøde eller avdødes søsken eller deres barn (nieser og nevøer) og arveklasse 3 er avdødes besteforeldre eller besteforeldrenes barn (dvs tanter og onkler eller deres barn).

Barn av kusiner og fettere arver ikke. Heller ikke oldeforeldre og tremenninger har arverett etter avdøde. Det må i så fall bestemmes i et testament dersom testator ønsker det.

Det er arveklasse 1 som arver først. Har ikke avdøde barn går arveretten videre til personene omfattet av gruppe 2 osv. Dersom avdødes mor eller far er død, arver ikke den gjenlevende forelderen alt, men halvparten av arven går til den avdøde fars eller mors etterkommere, mens den andre halvparten går til den gjenlevende forelderen. Arveloven fordeler etter et prinsipp om at det skal fordeles med lik del på hver gren.

Hvis avdødes foreldre ikke lever, arver avdødes søsken eller disses etterkommere.

Hvis ikke, ser man på arvegruppe 3.

Hvis avdøde også har opprettet et testament vil den delen av boet som ikke går til barna og ektefelle etter pliktdelsreglene, fordeles i tråd med testamentet.

Pliktdelsarv

Barna til en avdød har ifølge arveloven rett til å arve minst 2/3 av boets verdi. Dette kalles pliktdelsarv. Etter ny arvelov som trer i kraft fra 1.1.2021 kan testator begrense pliktdelsarven til 15G (folketrygdens grunnbeløp) til hvert barn som nå tilsvarer ca 1,5 millioner kroner. Tidligere var det 1 million. Denne arveretten kan ikke tas fra barnet.

Dersom en sønn eller datter er død, fordeles vedkommendes pliktdelsarv på hans eller hennes barn.

Arvelater har likevel lov å testamentere bort det overskytende utover barnas pliktdelsarv, slik at alt som overskrider pliktdelsarven kan fordeles til andre arvinger.

Ektefellens arv

En ektefelle har selvstendig arverett etter loven.

Overfor barna i arvegruppe 1 gir arveloven ektefellen rett til å arve 1/4 av avdødes formue, minstearven er uansett 4G. Mens overfor arvegruppe 2 har ektefellen rett til å arve 6G. Hvis det kun er arvinger i gruppe 3 i tillegg til ektefelle, vil ektefellen arve alt.

Samboers arv

Samboers arverett etter loven er begrenset til 4G. Det er et vilkår at samboerne har, venter eller har hatt felles barn. Denne arven går foran livsarvingers arverett, også pliktdelsarven.

Dersom det ikke kom barn i samboerskapet, men samboerskapet varte i over fem år, kan det i testament bestemmes at gjenværende samboer skal ha tilsvarende arverett på 4G. Denne vil også gå foran arv til eventuelle livsarvinger.

Samboers arverett er lik uavhengig av om avdøde har arvinger i arveklasse 1,2 eller 3.

Det mest praktiske for samboere er å opprette et testament. Ta kontakt for videre bistand.

Arv etter testament

Arveloven har klare regler om hvem som arver, men man har også mulighet til å bestemme en god del i et testament.

Et testament kan inneholde informasjon om alt fra gravplass, arrangement av begravelse/bisettelse/askespredning, til hvem som skal få vasen eller sølvtøyet eller boligen, og videre hvordan testator ser for seg at verdier skal fordeles.

Skriver man et testamente, kan man bestemme hvem som skal arve verdiene – med noen begrensninger.

Dersom testator har barn/livsarvinger eller ektefelle /samboer må det tas høyde for pliktdelsarv og arv til ektefelle /samboer.

Dersom testator ikke har ektefelle eller livsarvinger, kan testamentet bestemme at hele formuen skal gis til hvem man ønsker, både en organisasjon eller en fjern slektning eller venner.

Arvepakt

En arvelater (testator) kan gi et løfte om å opprette, endre eller tilbakekalle et testament, og derved begrense sin testasjonskompetanse i fremtiden. En arvepakt gir stor forutberegnelighet for de som skal arve, ved at de vet hva de vil arve i fremtiden. Ved store boer, kan dette gi god forutberegnelighet og skape ro rundt spørsmål om arv og hva enkelte skal arve.

Uskiftet bo

Uskiftet bo er at lengstlevende ektefeller eller samboer overtar førstavdødes eiendeler og at skifteoppgjøret med avdødes arvinger utsettes.

Skifte av uskiftet bo

For ektefeller;

det er opp til lengstlevende ektefelle å velge om han/hun vil sitte i uskiftet bo.

Lengstlevende ektefelle kan også når som helst kreve at uskifteboet skiftes, enten helt eller delvis. Det kan være praktisk dersom lengstlevende for eksempel møter en ny partner.

Dersom det er særkullsbarn som ønsker arven sin fordelt ved førstavdødes bortgang, kan de kreve at arven fordeles til dem før lengstlevende fortsetter i uskiftet bo. Særkullsbarn som ikke var myndige da førstavdøde (forelderen) døde, kan kreve sin arv når som helst når de når myndighetsalder.

Arvinger kan også kreve skifte av uskifteboet hvis lengstlevende rår over formuen på en klanderverdig måte, slik at den står i fare for å bli vesentlig redusert. En arving kan også kreve skifte dersom lengstlevende gifter seg eller har hatt samboer i minst to år, eller venter barn med samboeren.

Hvis ikke de overfor nevnte problemstillingene er aktuelle, skiftes uskifteboet naturlig nok etter lengstlevendes bortgang. Med mindre noe annet er fastsatt, skiftes boet likt mellom hver arvinggruppe. (skal skrives artikler om fordeling mv senere..)

Det er verdiene på skiftetidspunktet som skal legges til grunn for oppgjøret.

For samboere;

Hvis lengstlevende samboer lever, har han/hun krav på sin arv etter loven.

Hvis lengstlevende samboer er gått bort, skal arvingene til de respektive samboerne fordele uskifteformuen på grunnlag av det verdiforholdet som var mellom samboerne, da uskifteboet ble etablert.

Gjensidig testament

Et gjensidig testament er aktuelt for både samboere og ektefeller.

Et gjensidig testament er et testament hvor to (eller flere) personer oppretter et testament til fordel for hverandre. Dette innbærer at den lengstlevende personen skal arve den som går bort først.

Testamentet kan begrenses til kun å si noe om det, eller det kan også si noe mer om hva som skal skje med verdiene når lengstlevende dør.

Arveavgift

Den bortfalt i 2014, men er varslet innført på nytt dersom Arbeiderpartiet vinner valget i 2021.

Forskudd på arv

Arvelater er i levende live fri til å råde over sin egen formue, også gi bort eiendeler og verdier. Det er full anledning til å gi forskudd på arv. Forskjellen mellom gave og forskudd på arv er at en gave gis bort der og da, og hensyntas ikke i arveoppgjøret. Når det kalles forskudd på arv ligger det i ordenes betydning at det skal tas hensyn til ved arveoppgjøret. Utgangspunktet er at man legger til grunn verdien på tidspunktet da forskuddet på arv ble utdelt, dersom det ikke er bestemt i testament at det skal legges til grunn en annen verdi. For eksempel nåverdi.

For gaver og arv etter 2014 skal det ikke sendes inn gavemelding til Skatteetaten lenger.

Både arveloven og ekteskapsloven inneholder bestemmelser som vil kunne begrense muligheten i et konkret tilfelle. Før man gir forskudd på arv kan det være lurt å innhente råd av advokat for å være sikker på at man følger bestemmelsene.

Offentlig eller privat skifte

Privat skifte

Privat skifte betyr at arvingene blir enige seg i mellom om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles. Ved et privat skifte påtar en eller flere av arvingene seg gjeldsansvaret til avdøde. Det betyr at arvingene står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.

Dersom det er uklart kan man innkalle kreditorer til å melde sine krav innen en frist, ellers faller kravet bort. Dette kalles preklusivt proklama.

Det er viktig å fastslå hvem som faktisk er avdødes arvinger, og om det finnes et testament. Tingretten gir arvingene eller den advokaten de velger en skifteattest, som gir råderett over eiendelene til avdøde.

Offentlig skifte

Når arvingene ikke ønsker ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan en av arvingene be tingretten gjennomføre et offentlig skifte. Offentlig skifte kan også skje hvis tingretten beslutter det av eget tiltak.

Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte dødsboet. Utgiftene ved bobehandlingen skal dekkes av dødsboets midler.

Familie Advokater har høy faglig kompetanse og erfaring med arverett, og vi bistår gjerne med rådgivning, arveplanlegging, å skrive testament, håndtere dødsboskifter, eller andre problemstillinger. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon og rådgivning.

Les mer om FamilieAdvokater her

Hvem arver hvem når noen faller ifra

Les mer her
Se hvem som kan få fri rettshjelp