Forfatterbilde-Anne

Anne Hazeland Tingstad

Advokatprofil

OBLIGATORISK MEKLING – en byrde for mange

Det har den siste tiden vært skriving i media om hvorvidt obligatorisk mekling ved familievern-kontorene er en hensiktsmessig ordning, eller om ordningen i noen tilfeller kan oppleves som en byrde.

Jeg tar daglig imot mennesker som står i dyp konflikt med en eks-partner. Mitt inntrykk basert på mange år som advokat i disse sakene, er at obligatorisk felles mekling for mange oppleves som en stor belastning og at felles mekling kan være både re-traumatiserende og konflikteskalerende.

Det er min oppfatning at en part som mener seg utsatt for vold (fysisk eller psykisk) eller overgrep bør få justert kravene til obligatorisk felles mekling. Det samme dersom det anføres at partenes barn er utsatt for vold eller overgrep. I disse tilfellene kan mekling ha lite for seg, og skal den gjennomføres bør den i alle fall innledningsvis være separat. Om mekler imøtekommer et ønske om separat mekling i disse sakene er etter min erfaring dessverre varierende – ikke minst fordi partene ikke nødvendigvis er enige om at det foreligger voldsproblematikk.

Også i saker med spesielt høy og fastlåst konflikt mellom partene bør kravet til felles mekling lempes. Høy konflikt anses etter min erfaring ikke som «sterk» nok grunn til at meklingen gjøres separat, likevel slik at det kan oppleves som en enorm belastning for en part å måtte gjennomføre et fellesmøte som i verste fall kan medføre at konflikten eskalerer ytterligere til skade for barnet.

Det finnes selvsagt også andre saker der det bør vurderes om mekling overhodet har noen effekt, være seg om den gjennomføres separat eller i fellesskap. Min erfaring er at mekling fungerer best for de familier som har overkommelige utfordringer og at ordningen ikke bør påtvinges alle. Videre at det i langt større utstrekning bør være anledning til å få separat mekling. En første separat mekling hindrer jo ikke senere meklinger i fellesskap dersom man ser at det kan være hensiktsmessig.

Det bør i tillegg være anledning til å få fritak fra kravet om mekling der partene selv har kommet frem til en avtale som regulerer foreldreansvar, bosted og samvær. I disse tilfellene kan en mekling være uheldig ved at den kan være konflikteskalerende, blant annet fordi partene kan oppleve det som belastende og unødvendig å måtte gå igjennom saken sin på nytt med en ukjent person. Tas disse sakene ut av meklingssystemet, vil det bli frigjort ressurser som med fordel kan brukes i de saker der foreldre har behov for og nytte av meklingen.