USKIFTE

Uskiftet bo er at lengstlevende ektefeller eller samboer overtar førstavdødes eiendeler og at skifteoppgjøret med avdødes arvinger utsettes.

 

Skifte av uskiftet bo

For ektefeller;

Det er opp til lengstlevende ektefelle å velge om han/hun vil sitte i uskiftet bo.

Lengstlevende ektefelle kan også når som helst kreve at uskifteboet skiftes, enten helt eller delvis. Det kan være praktisk dersom lengstlevende for eksempel møter en ny partner.

Dersom det er særkullsbarn som ønsker arven sin fordelt ved førstavdødes bortgang, kan de kreve at arven fordeles til dem før lengstlevende fortsetter i uskiftet bo. Særkullsbarn som ikke var myndige da førstavdøde (forelderen) døde, kan kreve sin arv når som helst når de når myndighetsalder.

Arvinger kan også kreve skifte av uskifteboet hvis lengstlevende rår over formuen på en klanderverdig måte, slik at den står i fare for å bli vesentlig redusert. En arving kan også kreve skifte dersom lengstlevende gifter seg eller har hatt samboer i minst to år, eller venter barn med samboeren.

Hvis ikke de overfor nevnte problemstillingene er aktuelle, skiftes uskifteboet  naturlig nok etter lengstlevendes bortgang. Med mindre noe annet er fastsatt, skiftes boet likt mellom hver arvinggruppe. (skal skrives artikler om fordeling mv senere..)

Det er verdiene på skiftetidspunktet som skal legges til grunn for oppgjøret.

For samboere;

Hvis lengstlevende samboer lever, har han/hun krav på sin arv etter loven.

Hvis lengstlevende samboer er gått bort, skal arvingene til de respektive samboerne fordele uskifteformuen på grunnlag av det verdiforholdet som var mellom samboerne, da uskifteboet ble etablert.

PRIVAT SKIFTE

Privat skifte betyr at arvingene blir enige seg i mellom om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles. Ved et privat skifte påtar en eller flere av arvingene seg gjeldsansvaret til avdøde. Det betyr at arvingene står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.

Dersom det er uklart kan man innkalle kreditorer til å melde sine krav innen en frist, ellers faller kravet bort. Dette kalles preklusivt proklama.

Det er viktig å fastslå hvem som faktisk er avdødes arvinger, og om det finnes et testament. Tingretten gir arvingene eller den advokaten de velger en skifteattest, som gir råderett over eiendelene til avdøde.

OFFENTLIG SKIFTE

Når arvingene ikke ønsker ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan en av arvingene be tingretten gjennomføre et offentlig skifte.  Offentlig skifte kan også skje hvis tingretten beslutter det av eget tiltak.

Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte dødsboet. Utgiftene ved bobehandlingen skal dekkes av dødsboets midler.

Bobestyreren vil som hovedregel innkalle alle arvingene til et bomøte innen én måned etter at offentlig skifte er åpnet. På dette møtet opplyser arvingene om sitt syn på fordelingen av boets eiendeler og hva som eventuelt skal selges. På møtet klarlegges videre fremdrift og eventuell uenighet mellom arvingene.

Det kan innkalles til flere bomøter når bobestyrer finner det hensiktsmessig.

Dersom arvingene er uenige om spørsmål som har betydning for behandlingen av dødsboet, skal bobestyrer undersøke om det er grunnlag for at arvingene kan komme til enighet. Hvis ikke enighet oppnås på annen måte, vil bobestyrer gi retten beskjed om dette og en av arvingene vil gis frist til å reise skiftetvist. Motpart er da en eller flere av arvingene. Bobestyrer er ikke  endel av saken, verken som part i saken eller som prosessfullmektig.

Ofte fører skiftetvist til muntlige forhandlinger hvor partene redegjør for sitt syn og det er anledning til bevisførsel og føre vitner. Dersom arvingene i løpet av bobehandlingen blir enige i saken, kan boet tilbakeleveres til privat skifte på nærmere vilkår.

ARV ETTER TESTAMENTE

ARV ETTER LOVEN