Nedenfor behandles arveoppgjør.
\r\nPrivat skifte vil rett og slett si at arv og spørsmål rundt fordeling av denne løses internt, man blander ikke inn offentlige myndigheter. Arvingene tar altså hånd om skiftet selv. Dersom det er flere arvinger, kan de velge at en av dem skal «styre» oppgjøret ved at vedkommende gis en fullmakt fra de øvrige arvinger. Arvingene kan også sette dette arbeid ut til en ekstern medhjelper.
\r\nFør man tar stilling til om skiftet skal foretas offentlig eller privat, er det viktig at man har oversikt over avdødes gjeldssituasjon. Dette fordi arvingene overtar ansvaret for avdødes gjeld når man skifter privat (skiftelovens § 78). Er man usikker på dette, er det fornuftig å ha et offentlig skifte.
\r\nNår en person dør, må dødsfallet meldes fra til skifteretten. Skifteretten usteder en skifteattest til de som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld. Denne attesten trenger man for å få tilgang til avdødes forsikringer, kontoer mv.
\r\nDet skal sendes inn selvangivelse for avdøde for det året vedkommende døde, og for påfølgende år dersom skiftet ikke avsluttes før året etter at dødsfallet fant sted.
\r\nHer har domstolen listet opp hva som må gjøres ved et privat skifte:
\r\nDet fremkommer av skiftelovens § 84 at skifte som er overtatt til privat behandling når som helst kan gå over til offentlig behandling dersom en av arvingene eller en av de som kan kreve skifte, krever det.
\r\nDersom man velger å skifte offentlig, tar retten over skifteoppgjøret. Det kan være særlig aktuelt å be om offentlig skifte dersom arvingene ikke vil overta ansvaret for avdødes gjeld eller dersom arvingene er uenige seg imellom. Det kan også være slik at en kreditor krever offentlig skifte, eller at det er bestemt i avdødes testament.
\r\nDomstolen opplyser at den vanligste grunnen til at det åpnes offentlig skifte, er at arvingene er uenige.
\r\nRetten oppnevner en bobestyrer. Dette er som regel en privatpraktiserende advokat som tar oppdrag for retten.
\r\nBobestyrer vil normalt innkalle arvingene til et bomøte, der arvingene får anledning til å formidle sitt syn på arveoppgjøret.
\r\nBobestyrer forvalter boet på vegne av retten, og har fullmakt til å ordne alt i forbindelse med bobehandlingen og booppgjøret. Dersom arvingene ikke er enige i de vurderinger som er gjort av bobestyrer, gir bobestyrer beskjed om dette til retten. Retten vil så gi en av partene frist for å reise ordinær sak for behandling av spørsmålet man er uenig om.
\r\nBobestyrers salær dekkes av boets midler og fastsettes på bakgrunn av det arbeidet som har blitt gjort.
\r\nArvingene kan ta boet «tilbake» til privat skifte underveis, dersom de er enige om det.
"ør». Samboere som har et økonomisk oppgjør har ikke anledning til å be om offentlig skifte, det samme dersom ektefeller har avtalt fullt særeie. I arvesaker kan det alltid bes om et offentlig skifte." }, "EmbeddedFiles": [] }