En ektepakt har ganske begrensede rammer for hva den kan regulere. I tillegg er det strenge formkrav for ektepakter. Skal de ha rettsvern, må de tinglyses. Det er ingen grunn til å ikke tinglyse. Tinglysning er forbundet med et lite honorar til staten.

Hva som kan avtales, fremkommer av Ekteskapslovens kapittel 9. Dersom man har en ektepakt, men ved et brudd ønsker en annen fordeling og er enige om den – er ikke ektepakten til hinder for at man velger andre løsninger.

Har man ikke ektepakt, er hovedregelen at man har felleseie. Felleseiet utgjør verdiene som ektefeller eier ved inngåelsen av ekteskapet eller senere erverver, for så vidt ikke disse verdiene ved lov, ektepakt eller på annen gyldig måte er gjort til særeie.

Skjevdeling er betegnelsen på en rett ektefellen kan ha til å holde visse verdier utenfor delingsgrunnlaget. Skjevdeling er en del av felleseiet og trenger i teorien ikke ektepakt. Men, skjevdeling er i praksis det som skaper de største utfordringer ved et ektefelleskifte, og regulering i en ektepakt har svært mye for seg.

Særeie er formue som kun eies av en ektefelle og som derfor ikke skal like-deles. Særeie må avtales i ektepakt.

• En ektepakt kan regulere helt eller delvis særeie. Den kan også regulere at man har særeie mens man lever, og bestemmer at særeie skal bli felleseie ved død (særeie i live, felleseie ved død).
• En ektepakt kan regulere adgangen til å sitte i uskifte med særeie.
• En ektepakt kan regulere at man frasier seg rett til skjevdeling.

Trenger du bistand med å opprette ektepakt, eller ytterligere informasjon om ektepakter, ta gjerne kontakt med oss.